lørdag 19. april 2008

Et møblert kattehjem

Bestefar har laget karmer av netting, slik at vi har kontroll på de søte små. De begynner å røre mye på seg, og vi må verne dem fra store føtter og slengende dører. Men om ikke lenge er nok karmene for små. Enn så lenge bor de i et eget møblert hjem.



Til og med et eget lillehus, pyntet som seg hør og bør. Jeg vet ikke om det henger bilder av HM Kongen og HM Dronningen på innsiden. Og det er vel dårlig med plass til telefonkatalogen ;-)


Egen sovehule er flittig brukt av alle fire, men når mamma slår på go'tonen kommer de ut. I våken tilstand begynner det å være livlig nede i kattekråa.



Stripa fulgte nøye med fotografen!


Mona

2 kommentarer:

Skribenten sa...

Næmmen...hælledussan. Hvor gammel er de nå de søte små nurkene der? Er det rasekatter? Skal du ha de selv? Jeg har fått ny blogg og jeg lurte på om jeg kunne linke over til deg?

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Så hyggelig med bloggbesøk :-)

De var tre uker i går. Jeg skal ikke ha noen selv denne gangen.

Og dessverre er det ikke rasekatter. Men vi har bevisst beholdt disse genene på gården. Så om noen år, når de to kattene på ti år som er steriliserte ikke er mer, så skal vi beholde katter selv.

Da jeg kom på gården hadde de en rød katt med stumphale, som en liten gaupe, og de hadde hatt av dette blodet tidligere også. Da den døde av alderdom skaffet vi en hannkatt som dessverre forulykket. Men han rakk å bli pappa i nabolaget, og vi tok hjem en hunnkatt, som døde før jul av alderdom. Den er oldemor til disse kattungene. Kitti er født av en katt vi ga til en kollega av meg. Og da vi fikk tilbudet ville vi ha henne, for å beholde blodet.

Kitti er ikke bare født svanseløs, hun har også de ektra klørne som en skippskatt har. Kattungene har alle hale, men to har ekstra klør.

Det som imidlertid har fascinert oss mest er gemyttet. De er klippestødige og modige, og takler fremmede både på to og fire uten å rømme hus.

To har allerede nye gode hjem som venter, til de andre to må vi lete etter gode hjem. Vi har ikke gjort så mye for det enda.

Og lenk meg gjerne til, så skal jeg lenke deg til.

Mona