tirsdag 9. mars 2010

Litt hest og litt hund (i bilder også)



Så har Ellen, Eli og Vilde fått nye blogger, og lenkene i margen til høyre her er endret sånn at lesere kan finne bloggene enkelt.



Gårdslivet er ellers som vanlig, vi har jo hatt noen herlige vinterdager en periode, og det har vært benyttet til hestene. Nå begynner det å være på stell med begge, føler Baikita er hjemme her, og kjenner oss godt nå. Tupsi kan vel sies å være innridd, går fint i alle tre gangartene, men finpuss er det jo alltid, og selvfølgelig er det mye finpuss igjen hvis man skal konkurrere i western. Turer har ikke gitt utfordringer på lenge, Tupsi stoler på oss og er rolig og lydhør. Har tenkt å forsøke med hunder i bånd på ridetur snart, men første gangen føler jeg at de ytre forholdene skal være fine. Altså en rolig og lat solskinnsdag. Nå blåser og fyker det rundt ørene.


Lørdag var det isfiskekonkurranse på Ringavatnet igjen, og det ryktes om rekordstor deltakelse, det er moro å høre. Spesielt når man ikke deltok selv, en smule dårlig samvittighet for det, men man kan jo ikke være med på alt, Anders deltok, men jeg tok med Ingebrigt og Ellen til grendahuset og kjøpte deilig elglapskaus og riskrem, det var gött det! Søndagen var vi en tur til Hemne å kikket på snart leveringsklare hvite små. De er herlige nå!





Mona

onsdag 24. februar 2010

Vinterferie

Dagene flyr fortsatt, det er vinterferie så Ingebrigt er hjemme, og Ellen har to venninner med hver sine hester på besøk. En privat liten minirideleir uten opplegg :o) Jentene koser seg i hvertfall. Til tross for veksel fra 25,6 minus i går morges til 1,3 minus og snøfokk midt på dagen i dag. Været er ikke akkurat som ønsket, men det blir da noen stunder ute likevel. Anders og Ingebrigt er snart i Drammen for å hente opp en bil Ingebrigt har kjøpt seg. Kjekt å ha til man får førerkortet til sommeren. Spennende er det i hvertfall. Undertegnede har fridag, men har kjørt de reisende til Berkåk, og levert papirer på regnskapskontoret. Og så var "husmoralait "til stede i dag, så litt hundehår og ruskebestanden i huset er betydelig redusert for en stund.

Ellers trives undertegnede som renholdsvikar, et kjempetrivelig og humørfylt miljø, og jobben er helt kurant. Har vært der tre dager for uka en periode nå, hva fremtiden bringer vites ikke, men har i alle fall jobb ut neste uke.

Ellers er det mye tid som går til hestene, men nå er alt blitt bare kos. Før så måtte jeg liksom ha energi og motivasjon for å ri på min mildt sagt uutdannede hest, til at nå kan jeg kose meg å få igjen energi og motivasjon til andre ting med å ri en tur.

Hundene er det heller laber aktivitet med, Arkus går på medisin mot urinveisinfeksjon, så han må være inne og ikke fryse. Det resulterer i en del frustrasjon og uro i hunden, som igjen fører til en heller grinete matmor... For å si det sånn, han er billig for tiden... Men Buffy er snill og rolig, en voksen dame som tåler kjedelige perioder. (Selv om broren er to år eldre...)

Nå skal matmor uansett ut å brøyte snøskavler i bakkene her, det fyker enormt. Så blir det å forberede fjøsøkta med bl.a. å kjøre opp silo. Jentene skulle ri en tur, og de tar vel turen ned bakkene og mest mulig unna vinden, men jeg tror ikke det er så mye bedre der i dag faktisk. Friskt er det nå uomtvistelig da.

Mona

mandag 8. februar 2010

Oppdateringer fra Groeggen

Ja, så er det lenge siden jeg har skrevet i bloggen. Det skjer mye for tida. Akkurat i dag har vi snødrev på Groeggbakkan, og jeg har brøytet, hatt ut hester, tatt et par telefoner, meldt inn veieliste og helsekortoppdateringer til Kukontrollen. Og nå fikk jeg lyst til å småprate litt på bloggen da. Vurderer egentlig å legge den på is en stund, men det gjør vel ingenting om den bare ligger her ubrukt heller da? Den eneste faren er vel at hele bloggen blir glemt...

Jeg har tatt på meg ekstrajobb, tilkallingshjelp på renhold på et helsetun. Har hatt noen dager hver uke, og stortrives faktisk. Jeg, som alltid sliter med å motivere meg til vasking? Men humørfylte trivelige kolleger, og det å føle at man er nyttig hjelper på motivasjonen.

Det er nå sånn på norske gårder at man må ut å tjene penger (og mange finner ut hvor lettvindt man kan ha det, på mye høyere lønn...). Vi har årsverk nok til å fylle godt og vel to stillinger, men det er ikke økonomi i det. Resultatet er å få inntekt utenom gården. Her er det ekstrahelp som dyretransportør, vaskehjelp og inn på tunet virksomhet. I tillegg tar vi ekstraoppdrag i onnene med grashøsting.

Det er skremmende utvikling, da prater jeg landbruk generelt. Mat er ikke verdt noe! Det er en utgiftspost folk ser på som helt forferdelig, da får de så dårlig råd...

Vi har det forøvrig bra likevel, vi har nemlig meeget god hjelp i pensjonister, men skal det være sånn?

Intetanende velmenende(?) Frp' ere m.fl. vil gjøre bøndene fri! De vil ta vekk alle reguleringer, fri konkurranse og fri! Fri? Gubban så naivt, så veldig naivt. Men hadde det bare vært så enkelt...

Men det er det ikke. Jeg skal ikke utdype mer om det nå, de som har kunnskapen, har forstått det for lengst, de andre vil ikke forstå. Skummer bare fløten av vinklingen VG og Dagens Næringsliv og sluker svadaen rått.

Men jeg undrer sterkt hvor logikken til de høyresidige partiene er angående nasjonal beredskap. De er veeldig opptatt av hvor viktig et profesjonelt oppegående forsvar er, men hvor godt duger en soldat uten mat da? Skal man stole på at andre forsyner seg med mat til enhver tid, langt inn i fremtiden. Hadde du stolt på at naboen fyller kjøleskapet ditt til enhver tid?

Konkurransevridende virkemidler er man veldig opptatt av å passe på. Men hva når naturen selv er meeeeget konkurransevridende, når det er naturen som setter betingelsene, bør man ikke da ha virkemidler som retter opp dette?

Jeg synes det er betryggende å ha disse virkemidene, for vi har hatt dem og har litt fremdeles, og det er disse som stadig nedbygges, det kan aldri gjøre bonden fri, men det bekymrer meg ikke mest. Det verste er at det låser og avhengiggjør mor Norge! Fritt ja!! (?)



Nok dysterhet! Har skikkelige oppturer med vår kjære Tupsi for tiden.Hun har blitt den ruslepusen jeg ønsket med henne, men med motor som gjør at hun koser seg med en galopp i ny og ne. Hun er lett å be og lett å bremse. Begge hestene fungerer som ønsket. Stresser seg ikke opp av at andre hester løper fra dem, men er heller ikke tunge. Sånn skal det være, og hestene gjør at jeg føler meg privilgert. Tenk å få ha felles hobby, og komme seg ut sammen med barna sine på den måten! Ingebrigt har vært med på et par turer på hest igjen, men da rir han Tupsi, og det er jo greit, synes det fint å bli kjent med Baikita på alle vis også.

I fjøset er det også positivt. Samtlige inseminerte er drektige ser det ut til. 42 stk. Det er altfor mange, men akkurat det er et luksusproblem. På den måten får vi rangert ut de dårligste kyrne(og med dårlig mener jeg ikke syk og svak og dårlig bak, så det er sagt, men dårlige avlsdyr). Og gode men overflødige lar seg nok selge.

Det var forresten en Laksøybygg på VG i helga, en heller spesiell sak. Det er forøvrig melkekvoten på gården denne oksen stammer fra vi leier nå. Legg merke til at intervjueren spør etter årsak, jaja, han kan jo gå i seg selv? ;o))

Nekter å komme på jobb

Mona

lørdag 2. januar 2010

Fjøsnisser og skytsengler


GODT NYTT ÅR!

Det starter kaldt *brrrr*, under 20 minus på bakken her, 27 uti Vaula har jeg hørt rykter om...

Bare å sitte inne å fyre ja ;o)
Hundene ligger og koser seg de også, de må ut å lufte seg, men det er så kaldt at det gjør vondt på potene, de løfter dem og går på tre innimellom, så sofaen er livet:


Og litt blogging med bildelek er ikke dumt på sånne dager. Bildekvaliteten blir så dårlig at jeg leker det litt ut av fokus :o)



Jula har kommet og gått, fort og gæli, som vanlig. På Groeggbakkan har vi hatt en rolig og trivelig jul, med besøk fra besteforeldre og fra Skatval. Vi fikk kontakt med fjøsnissen også, men han vil aldri vise seg... Han bare tusler og rasler, og så mistet han lua si. Men han var fornøyd med grøten, la igjen sjokolade til barna som var med på låven. Nissen må vi stelle godt med, så han hjelper oss å passe alle dyrene vettu!



Baikita hadde en skytsengel i jula tror jeg, den kom som en liten fugl å vekket meg:

Hvilken sort det var er jeg usikker på, men den var brungrå og mindre enn en gråspurv. Den raslet seg inn gjennom en gløtt på vinduet og vekket meg. Jeg sov lenge, men skulle ringe veterinær til Baikita, og det er lurt å ringe tidlig så veterinæren får planlagt ruta si.

Klokka var litt før halv ti 6.juledag. Og jeg bråvåknet av raslinga, så hørte jeg "drrrr" over golvet, og tenkte "mus", jeg kikket opp og borti et hjørne var det noe brunt og rundt, "en fet mus" tenkte jeg, og det slo meg at jeg skulle hente katten, men så fløy musa, og da var det neste tanke; "æsj så ekkelt, en flaggermus!" (De henger vel i dvale nå... Men i øyeblikket tenkte jeg ikke på årstiden).

Men det var altså en søt liten fugl, og jeg frøs, så jeg la meg under dyna etter å ha forsøkt meg som fotograf, og det beste bildet var altså der den henger på ventilen... Jeg la meg for å legge en plan på hvordan den skulle komme ut. Den var jo ikke akkurat handtemmet, og når jeg nærmet meg var den både inne i klesskapet som sto på gløtt, og bak gardinene i feil vindu.

Men så husket jeg at Baikita hadde en tjukk bakfot, og måtte ringe veterinær før jeg gjorde noe annet(Baikita har bare en liten hudbetennelse, så det går veldig fint, bare så det er sagt).
Akkurat når jeg var ferdig med å snakke i telefonen, hoppet fuglen elegant ned bak gardinene i riktig vindu, og fløy ut og bort! Den må ha kommet inn for å vekke meg, tror dere ikke? Kanskje det var en av Märtha Louises hesteengler?
Nyttårsklem fra Mona

onsdag 16. desember 2009

Evig liv med sminkør?

SE UNG UT, OG LUR DØDEN påstar Dagbladet at forskerne sier. Og jeg som har vært så dum å tro at man ser ung/yngre ut av å ha en forholdsvis frisk og sunn kropp, som igjen kan føre til litt lenger levealder... Så feil kan man ta, skal jeg ansette sminkør når alderen begynner å tære på(for alvor), så kanskje jeg lurer døden? Det må da bli fint? Kanskje...? Nei, kanskje ikke...

Mona

onsdag 9. desember 2009

Bake, bake, bake:

Fortsatte med marengs og marsipan i går kveld, sammen med Ellen :o) Vi gjør det vi har lyst til før jul, vi MÅ ikke noe som helst ;o)

Ellen var i det kreative hjørnet, mora trillet bare kuler og presset nedpå en nonstop...




Marengsene ble ikke så verst:

... men ikke alt kan bli like vellykket, her er det fritt fram å spise:

Og i dag har jeg hatt:

Ostehorn og baconsnitter ferdigpakket:


Finbrød klare til frys:
I tillegg ble det skolebrød og grovbrød, og ikke minst kom det smultringer fra bestemor :o) Og god lukt i huset blir det av baking.
Nå skal jeg rydde fryser for å berge baksten...
Mona

tirsdag 8. desember 2009

Farmors leverpostei

Så ble det farmors hjemmelagede leverpostei til jul i år :o) Fikk oppskriften fra farmor for flere år siden, den beste leverposteien ;o).

Mona