Syke av manglende ros?

Jeg ble litt fascinert av denne problemstillingen som Adresseavisen har skrevet om i denne artikkelen:
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1067875.ece

Man kan jo godt si at voksne folk må tåle såpass uten å bli syke. Men er det så enkelt?

Og kanskje en god del synes de står på hardt, men trenger de være flinke av den grunn?


Uansett, en _god_ sjef eller medarbeider vet å gjøre sine ansatte eller kollegere gode! Og hvis en medarbeider blir syk av manglende ros, er det et sykdomstegn på hele bedriften.

Vi er komplekst sammensatte, med ulik bagasje i ryggsekken, og de aller fleste kan roses for noe. Med ros kommer lysten og gleden til å stå på, og man blir trygg på seg selv og den jobben man gjør. Og med mye ros i bunnen tåler de fleste å bli korrigert også.

GODE ledere vet dette. Og er det så vanskelig da?

Det er faktisk noen ledere som kurses på dette, ved å skulle være ledere for hester. Og jeg er 100% sikker på at det har noe for seg. For her kommer du dårlig ut på en tydelig måte hvis du glemmer å rose, og det gjelder hvert et lite fremskritt. Er man redd hester, duger hunder også. Når du har holdt på en liten stund, så sitter rosing i "automaten". (Og så blir korrigering en gang i blandt en mye enklere og "ufarligere" sak, fordi tryggheten er godt grunnfestet).

Mona