"Rundballelinja"

I går var sjefstraktorkjøreren ute på annen kjøring. Det betød at sjefen for for mye annet(kremt) måtte trå til i traktoroppgaver. Men her er ikke tryggheten helt kommet på plass. Kyrne måtte uansett ha kveldsmaten sin, og en rundballe måtte legges inn i rundballekutteren som står innom porten her, Buffy er med som observatør:

Traktorvikaren kikket på traktoren med lasteapparat og rundballespyd, og på rundballen ned til venstre, og tenker; "må no bærre få te herre da, sukk":

Rundballen kom på spydet, men måtte protestere litt først, den ville ikke fordi spydet ble satt inn for høyt. Nytt forsøk, men da skjøv den seg litt nedi gropa der, en telefon til sjefstraktorkjøreren; "skal jeg prøve å få opp rundballen, eller ta en ny fra hengeren?" Ok jeg prøver igjen, og vips så var den på, og fraktet bortpå "læmbrua" som jeg har lært å si, (her sier man "kjørbrua"). Plastikken skal av:

Og så må man passe på å komme rett på rundballekutteren, ellers blir det "prakk"("bal" med tjukk L, eller "trøbbel"), når rundballen er kommet trygt over rundballekutteren må man kutte nettet og rive det av:

Legg ned ballen, og den er plassert. Undertegnede klarte det denne gangen også, har ikke prøvd det mer enn tre-fire ganger før. Da har det ikke blitt misfarget truse og buksevann, men både skinker og syltelabber har kjentes mer som lutefisk. Samt at hjerteslagene har vært mer som på en kolibri enn en homo sapiens. Denne gangen var jeg faktisk mer komfortabel, så "de kjæm sæ!" Her er beviset på at jeg fikk det til:

Kutteren "eter" rundballen, ikke et leketøy dette, får den tak i deg, eter den deg også!:
I andre enden av den som tygger, kommer fillene av rundballen ut, og faller ned i forutleggeren, i denne luka heiser vi ned silohivene med silotaljen også, når vi silo står på menyen:
Nedi forutleggeren lander rundballefillene, enkelt og greit:
Maten er servert på skinner, man ser skinnene i taket. Her står kyrne og venter på mat, men først og fremst tenker de "åffår jør'a sånn a"? om fotgrafen. Vi går bare foran utleggeren og trykker på to knapper på en dings. En knapp for å mate ut innholdet, og en for fremdrift. Ikke noe trillbåreslit lenger:Dette var egentlig ikke hele forlinja, den starter med produksjonen av foret(beklager Einar, jeg har glemt hvordan jeg får den "prikken" over for etc...) Men det var i alle fall hvordan vi får ballene i hus. De hentes jo fra lagringsplassen med traktor og henger da.

Og fiks ferdig fant jeg Ellen og Katja godt merket for en ridetur i mørket. Sånn skal folk med hest vises i mørket!!: Mona