Men engasjementet mitt omkring disse sakene bleknet på et blunk i går kveld. Plutselig ble det meningsløse så nært, så tett innpå. Man blir minnet på hvor skjørt livet er.
Et lite menneske, sterkt ønsket fra før unnfangelsen, kommer fullbåret til verden og får leve bare tre timer. Det er ubeskrivelig meningsløst og urettferdig...
Man går rundt seg selv, tenker hele tiden på de som nå står nærmere det meningsløst urettferdige; en smerte de aller fleste av oss ikke kan forestille seg.
Ord blir egentlig veldig fattige, men jeg ville bare si, at mine tanker er hos dem som sørger mest i dag.
Mona
2 kommentarer:
Vanskelig å finne ord
Sjekk min blogg, oktober; I den ordlause time...
Koseleg blogg du har!
Legg inn en kommentar