søndag 25. november 2007

Søndagspreken

Lenge siden jeg har skrevet noe nå, det har vært så mye annet å konsentrere seg om.

Anders har mye kjøring, og jeg har fått ansvaret for å holde kontakt med veterinærene. Vi har besøk av dem hver dag, fordi kyrne er brunstige i ett sett.

Og jeg går å kikker etter kyr med våte, lengtende blikk, som også gjerne bør være litt våte i andre enden...

Og så må det være riktig tid, utfordringen er å være kald og vente lenge nok, for de som viser god brunst, viser det i god tid, og insemineringen bør skje ca dagen før blødning med pluss minus 12 timer, to dager før er på grensen men går som regel bra, og det går som regel bra om kua blør bare inseminøren har lukket døra og kjørt ned bakken innen blødning også.

Men noen kyr viser ikke brunsten sin særlig i det hele tatt, det er frustrerende det.

Kanskje jeg ikke burde klage, tenk å være ku, og stå å vente på den kjekkeste oksen, og så kommer det en liten skapning med bare to bein og med bare et strå...



Ellers har vi fått sko på Tupsi, hun har ikke vært skodd før i hele sitt fireårige liv. Bare hatt frihet i en kjent å kjær hesteflokk, der hun ble født.
Og tenk, hun var like flink som mange erfarne hester. Det er jenta si det, hun er bare herlig.
Dagen etter hadde hun også veterinærbesøk, ikke for å bli avspist med et strå, men for å stelle tennene, altså tannrasp. Også her var hun flink, med en dose bedøvelse som var liten nok, det vil si at Tupsi var mer enn våken nok, men her var hun også tapper og modig, og ble ikke redd.


Så har det dreid seg om enda flere "paringer", det er sesong for å planlegge neste års valpekull, og det har blitt mange telefoner både med avlsrådene, og med tispeeierne i den forbindelsen.
Mange kull er planlagt i Norge og Sverige og Finland med, og flere dukker nok opp. Og hos meg dreier det seg selvfølgelig om Svensk Hvit Elghund.
Men etterspørselen er også stor, og i den forbindelse blir det noen samtaler med folk som vil høre om planlagte kull.
Vi setter pris på at raseklubben blir kontaktet ved kjøp av valp, eller at folk velger valp fra raseklubbens liste over anbefalte paringer. Det er en nødvendighet, da det er velkjent at det skjer paringer med hunder med bl.a. HD-feil, og av og til sågar hvite krysninger, eller alt for høy innavlsgrad.

Det fine er at vi samarbeider godt over landegrensene, og får planlagt og spredt genene, det er også en dyd av nødvendighet på denne lille rasen. At man gjør flere kombinasjoner som er genetisk ganske like vil ikke by på problemer i dag, men om noen generasjoner vil man ha problemer med å finne hunder som ikke er for nært beslektede. Samarbeidet og at vi anbefaler hannhunder minst tre avlsråder sammen, er altså rett og slett kavlitetssikring av avlsplanleggingen for rasen totalt sett, ikke bare for ett og ett oppdrett.

Siden alt for få premierer hundene sine, og alle oppdretterne vil ha den "beste" hannen, kan man jo tenke seg problemet senere.

Det er derfor viktig at oppdretterne har genuin interesse og forståelse for rasens utfordringer, og avler ut fra en genuin interesse for rasen. Har man bare interesse for suksess for eget kennelnavn, er man ikke interessert nok, og dermed ikke seriøs nok.

Ble dette en liten "preken" på søndags formiddag? Det ble vel det :o)

Vel, nok en runde etter våte, lengtende blikk står for tur, noen som kjenner seg igjen? ;-)

Mona

2 kommentarer:

einar sa...

Kjenner meg godt igjen, untatt det med hunder, har aldri hatt hund.Å få kyrne parret i rett tid er viktig for økonomien og for din del måten du driver gården på. jeg for min del har kalving hele året.

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Det er intenst i fjøset her nå ja, og jeg mente helst om noen kjente seg igjen i det å se etter lengtende blanke blikk. Det kan jo være så mangt ;-)