mandag 26. november 2007

Litt (hunde-)jaktprat

I går kveld hadde hele avlsrådet møte, sammen med sekretær og ordfører. Det føles så bra for rasen at samarbeidet og kommunikasjonen er så bra. Jeg føler at denne lille rasen(populasjonsmessig) har akkurat like stor sjanse for å klare seg som de store rasene.

Med fare for å fornærme noen med andre raser våger jeg å påstå at man med svensk hvit elghund kan unngå å falle i samme felle som de store. De har hatt all verdens sjanse til å bevare rasene sine, men har drevet foredlingsavlen så kraftig at de har for lite genvariasjon å ta av likevel. De"beste" er overbrukte, og uansett premieringer så burde man ha i tankene at ingen hund er perfekt. Det er så utrolig mye å ta hensyn til.

Vel, jeg har litt dårlig samvittighet her på bloggen, for å ha vist mye utstillingsbilder og pratet utstilling. Årsaken er mest at det er enkelt å få bilder og nå hundene i den settingen.

Arkus har vært løs et par ganger i forrige uke, for at han skal få gjøre det han er avlet for, nemlig løshundjakt. Hvis man leser standarden, så står det svart på hvitt at rasen skal stille vilt som lar seg stille (elg, bjørn, gaupe, grevling...) At bandhund og løshund er likestilt i Norge er vel og bra, men man følger jo standarden eksteriørt, så hvorfor skal man ha lov å justere den bruksmessig for eget forgodtbefinnende?

Jeg vet at min hund er høyest premiert som bandhund, den er preget til det, men hadde den ikke stilt elg, hadde jeg følt meg snytt, jeg skulle jo ha begge deler...

Vel Arkus skjelte på to elgkalver til en førstepremie den første dagen, men det var ingen prøve..., jeg vet med sikkerhet 84 min. men jeg hørte ikke når han begynte, og er ganske sikker på de resterende 6 min....
Mamma elg lå noen titalls meter unna og hørte på, jeg kunne se henne hele tiden, det var ikke mye uro der. Søksturene var det vel vanskeligere å dømme den dagen, da han fikk teften hjemmefra. Jeg tenkte på å finne frem kameraet og snike meg ned, men det tar tid, og den hadde ikke jeg akkurat da.

Et par dager etterpå slapp jeg han på nytt, og det ble en brukbar los da også, men jeg vet ikke hvor lenge, jeg gjorde mye i fjøset den dagen også, og det gikk lang tid før jeg registrerte losen.
Det som er så bra, føler jeg, er at hunden ikke henger på så jeg blir hundeløs... det er for meg personlig verdiløst!

Jeg tar sjansen på å fortelle om Balder også, Sætertunets Balder. Han fikk være med på hjortejakt i helga, løs.

Jeg fikk sms om at han hadde fine søksturer, var innom eier bare et par ganger på et par timer.
Og plutselig fikk han los, han sto minst et par timer før eier fikk sneket seg innpå, da var det en skadet hjortekalv Balder jobbet med. Kalven oppdaget den tobente og ville stikke, men på oppmuntring fra eier fanget Balder kalven, tok den i øret(!), og fører kunne ta det andre øret og fikk avlivet dyret, som hadde en ødelagt bakfot. Stolte eiere ringte meg etterpå, og jeg blir like stolt, på vegne av både Balder og rasen!

Men film av hund i los, det mangler jeg fremdeles...

Mona

3 kommentarer:

Anonym sa...

er altid morsomt når dyrene står i los, merker det selv når vi er skogen og slepper hundene.
Ho eldste kan drive på i mange timer og kommer hjem stort sett i skumringen hvis vi ikke kaller ho inn som jeg synes er veldig viktig at det skal være mulig åkalle inn hunden hvis det eks er et dyr du ikke skal ha.
Ho yngste ho har enda ikke kommet i los i alder snart 4 år så gubben er veldig skuffet over ho

Anonym sa...

forresten du vet ikke om en rådyr hund/småvilt hund som evt trenger et nytt hjem Mann min spurte meg om jeg viste om noen som kansje hadde det. Han og kameraten mistet to hunder i uka som gikk en som ble truffet av toget og den andre av en bil

smaabrukerkona@hotmail.com

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Hei bondekone, Jeg har sendt deg en mail :-)