Tupsi m.m.

Hei hopp, ser dere jeg vinker bak papirhaugen nå? Den har krympet litt i dag...

Ja det har vært kontordag.

Men Ingebrigt og jeg har rukket å gå en liten tur med Tupsi. Det ble alt for lite tid til henne i høst og før jul. I tillegg var været heslig, når det endelig var en stund ledig. Og hester er uroligere i sterk vind, da er det lettere at ting skjærer seg.

Når to hester blir gående sammen uten adskillelse og andre stimulanser over tid, blir de lett meget avhengige av hverandre, og lager bråk ved adskillelse. Jeg begynte å frykte for akkurat dette. Og Tupsi er høy, lett og sprek i forhold til de vi er vant til fra før.

Jeg har derfor begynt å ta med Tupsi på små turer i leietau, mens Katja står igjen. Første dagen kom jeg trehundre meter, så hørte vi lyder... da ble det steiling og usikkerhet. Jeg prøvde å roe situasjonen, men det har jo vært så glatt her, og jeg stoler ikke på broddene når en hest slenger seg rundt... Derfor får jeg hjertebank og adrenalin... (irriterende!). Jeg klarte da å holde hesten likevel, og sørget for å roe ned, og gå de nødvendige skrittene videre for å "ta tronen". Men da snudde jeg. Tupsi er forøvrig veldig lydig, og stopper bare med "wow". Det er "stopp" på cowboyspråket :-) Men en hest som går med hodet til værs og halen ut er ikke morsom på glattisen. Og den har brodder som gir ordentlig feste, derfor blir jeg lettvekter, selv om jeg ikke er akkurat det.

Vel runde to, to dager senere, gikk bedre, men jeg snudde etter halve veien, for å "holde på tronen"...
Jeg gjør en del øvelser jevnlig med hesten for å mykgjøre den, og roe den ned, gjøre den lydhør og lære den å stole på meg. Sånn som vi lærte på horsmanship treningene i sommer. Dette er vel investert tid, de gangene hesten er mer i lufta enn på bakken.

I dag gikk vi derimot dobbelt så langt som første dagen, dette er bare dag tre, og Tupsi gikk bak, og "veide" ingenting i tauet. Hun vrinsket ikke en gang etter Katja. Langt ut av syne fra Katja, testet vi Tupsi. Ingebrigt banket på en plastdunk, ristet i rundballeplast, banket i blekkplater osv, og Tupsi syntes ikke det var noe å bry seg med, kikket bare bort dit en gang, og fortsatte å lukte etter andre interessante ting. Uerfaren som hun er, er det mye å være nysgjerrig på.

Dette var godt, for nå vet jeg at vi ikke er på feil kurs likevel.

Siden jeg muligens ga Leif bekymringer om hvordan vi takler Tupsi, da jeg pratet med han i går kveld, sendte jeg en sms i ettermiddag og fortalte hvor bra det gikk i dag.


Nå skal Ellen på 4H-møte, og de skal velge oppgaver. Jeg skal ta med hundene, treffe Kristin og Tone, og så skal vi gå tur mens barna er på møte. Det blir deilig med en litt lengre luftetur etter all stillesittingen i dag. Kroppen skriker etter aktivitet. (Men litt blogging er det plass til) :-)

Mona