Hvem tør og bør være politiker? (Pluss litt Tupsiprat)

Ping pong ball i bil, det er hva jeg har vært denne uka. Og jeg liker å kjøre bil, så det går bra, men jeg liker ikke å ta igjen det som måtte forfalle av huslige sysler, det er så myye, og kjipt.

Men men, man må da tenke på det man faktisk gir sine håpefulle, med å være med dem :-)
(Og så må man ta vare på de andre levende skapningene man har påtatt seg omsorgen for)

Jeg rakk å ri sammen med Ellen i går formiddag, og denne gangen red jeg ut fra gården, og i stranda, og opp igjen uten å leie først. Møtte biler og traktor, intet problem. Travet en lengre strekke også, da girer Tupsi seg opp litt, men jeg ser for meg Anki og puster nedi magen og beveger hoftene i det tempoet jeg vil Tupsi skal bevege føttene, og det funker ganske bra. I skritt er det effektivt faktisk. Fra å begynne i bakken med en "traver" med hodet til himmels og steg i kryss og mente, så fikk jeg raskt en behagelig hest som senket hodet og beveget seg behagelig når jeg tok meg sammen og "hørte" på Anki. Og hele turen ble herlig. En gang skvatt Tupsi pga noen "Brølende" steiner i vegkanten ;-) hun kastet 180 grader på seg, men så tok hun seg inn, (eller _var_ det jeg som tok henne inn?) og når jeg ba henne gå, så var det ingen big deal. Litt spøkelser må man tro på sa Tupsi ;-)

Ellers har jeg fulgt med i Haga saken, og jeg synes det er synd at hun gir seg, selvfølgelig skal man etterstrebe å ha orden i sakene sine, men jeg tenker mer på hvilke politikere vi vil ha i den store sammenhengen? Hvis skattesaker i et så komplisert og detaljert samfunn skal legge føringer, så er jeg redd vi sitter igjen med politikere uten erfaring fra næringslivet, for hvem av dem tør prøve seg? Det er jo ikke sikkert alt har vært perfekt opp gjennom årene. Og da har vi spirene fra ungdomsorganisasjonene som ikke har annet enn politikk som bakgrunn igjen. Og teori og praksis viser seg å ikke alltid gå like godt sammen som planlagt. Det er skremmende at dette kan bli resultatet. Politikere som i praksis er broilere på alt annet enn mediekommunikasjon og organisasjonsarbeid hele livet?
Og enda mer skremmende er det at politikere med snusk mot mindreårige fortsetter sin karriere oppi det hele... Jaja,i alle fall, jeg har tro og forventninger til Lars Peder Brekk som landbruksminister, så da får vel Norge fortsette, det er jo ingenting jeg kan gjøre uansett. Men aldri om jeg vil bli politiker...

Mona