Her er timringen som vi var så heldige å få bo i under oppholdet, foran ser vi trädgården til Eva med gullfiskdam og mye lys som gjorde det ekstra mysigt i mørket. Det er skikkelig trivelig hjemme hos Ronald og Eva:
Dag tre var jeg igjen klar for å gå med hund. Og vi var så heldige å få være i kontakt med bjørn, i og Arkus fikk æren av denne opplevelsen igjen. Han hadde jo bjørnelos i fjor også. Etter bålrasten, litt tidlig på formiddagen fant vi et nyoppredd bjørnehi, og Arkus nølte ikke:
Han gikk helt inn og var veldig ivrig på denne spennende lukten:
Bjørnen hamstrer mose i framlabbene og bærer inn i hiet, her har den skrapt mose:
Her er bilde fra innsiden av hiet:
En storøyd binne har sjekket luksuskåken og er begeistret ;-D :
Dette er tydelige tegn på at bjørnen har vært på stedet:

Vel, det ble ingen bjørn på oss denne gangen heller. Men noen få hundremeter fra hiet ble det liv i Arkus, han satte i bjeffing som omtrent gikk i fistel. Vi hørte med en gang at dette ikke var elg. Geværene kom ned fra behagelig posisjon i reim på skuldrene, bjørnen kan like gjerne komme rett mot, som løpe i fra i denne situasjonen. Men det bar i fra, i full fart. Arkus kom tilbake etter ti min. det gikk antagelig håpløst fort for han. Han tok ut en 50-100m fra oss, og vi gikk ned og fant galoppspor etter "Nalle'n". Vindretningen var klart på bjørnens side, den hadde visst om oss en stund og trykket. Vi er heldige, har kontakt med bjørn andre året på rad, og det på bare tre jaktdager pr år! Kombinasjonen av en excellent jaktguide og flaks er nok årsaken.
På ettermiddagen gikk vi en sving med Buffy, hun har jo aldri fått sjansen. Det er liksom ikke det samme å satse på en hund med HD, men hun fikk peil på og viste et godt søk. Hun fant nattgammelt spor etter bjørn hun også, et jordvepsebol(jordgätingar) var rasert, og det var fremdeles veps der. Men Buffy klarte likevel å undersøke dette, et par-tre vepser hang seg på, men det gikk bra. Uredd var hun i hvert fall.
Vi hadde nok et uforglemmelig opphold i Norrbotten, og vi ble behandlet som grever av vertsskapet. Vi er utrolig takknemlige som får være med på dette. Et jaktlag man virkelig føler seg velkommen i. Hjertelig takk til alle sammen!
Og som et ekstra minne lenker jeg til bloggen fra Norrbotten 2007:
Mona
2 kommentarer:
Flott jakhistorige og fine bilder:)
Takk :-)
Legg inn en kommentar