onsdag 1. oktober 2008

Litt sekretærarbeid, og tanker om ...

Har vært sekretær for bonden noen timer nå. Veiing av melk i hver ku, har automatisk måler på melkeorganene. Og så skal det taes melkeprøver av hver ku, det skal på plastprøvekopper med en liten tablett i, og så skal det klistres en lapp på toppen med kuas nr. og en strek-kode, og nr på årets måleperiode. Prøvene sendes rett til meieri for analyse, mens kg melk pr ku sendes pr pc/internett til storfedatabanken inkludert hvor mye kraftfor de har fått. Og en kvigevurdering, lynne, lekkasje og utmelkingshastighet. Men så får man hodebry da, for kvige nr 789 står ikke i besetningen! Hva?? Jeg hadde jo akkurat hatt meldt inn det andre på den, så visst står den der, hva er dette da? Ringer rådgiver, og jo, det må gå femti dager før de godtar kvigevurdering, jaha, det er ikke uforståelig, men hvorfor kan de ikke skrive det da, i stedet for å skrive at den kanskje ikke står i buskapen? Jaja, det er i orden nå, og jeg burde vel ha visst dette, men er for glemsk antagelig.




Hyggelig med kommentar fra Marie at hun leser innleggene ang. rovdyrforvaltningen med interesse, jeg tenkte å skrive i kommentarfeltet, men dette engasjerer meg så mye at jeg skriver av meg tankene her i stedet.

Ørn, rev og flått er det de sliter med på sør-vestlandet. Flåtten er det sikkert ikke enkelt å få kontroll på, får håpe de finner et skikkelig flåttmiddel som gjør at flåtten skyr vertene sine. Vi har flått her også, finner noen få på hunder, katter og folk. Kyrne og hestene gjør seg ikke så mye av det. Men jeg har sett hjort og elg skikkelig dekket av flått, spesielt på innsiden av lårene. Og de sprer den, det er sikkert! Den er så ukontrollerbar, at av de omtalte rovdyrene i bloggen min er flåtten den eneste jeg virkelig frykter. Så det er bra det blir tatt på alvor.

Når ørn nevnes er jeg atter inne på ”ekspertene”, som har ledd av ørnerovet på Leka, og fått storsamfunnet med seg. Og her tenker jeg at de etterhvert må tørke fliret av seg, jeg er overbevist om at rovet har skjedd, ser ingen grunn til å tvile på historien. Nå er det velkjent at ørna tar reinskalv, forskerne benektet jo dette tidligere. Jeg har selv opplevd at en kongeørn har fløyet et par hundre meter med en gjennomfrosset storfekalv (forholdvis liten riktignok men dog), dødfødt i utgangspunktet og var lagt på venting for passende deponering. Når den klarte dette, klarer den en tre-åring uten problemer ganske langt.

Forskningen på rovdyr gir sikkert nye opplysninger også, men jeg er overbevist om at mye av dette er kostbar forskning for å finne opp kruttet på nytt. Og det er ikke det verste i seg selv.

For meg er det verste det som jeg nevnte i forrige innlegg, håningen av påstander fra de som lever med dyrene, 24 timer i døgnet, og har gjort det hele livet. Hvordan skal personer fra asfalten klare å få samme erfaringen fra de er ferdig studerte og et par tiår fremover, inkludert alle timene med ferie og fritid, samt kontortid? Jeg bare spør...

Og hvorfor skal en akademikers ord sees som mer pålitelige enn andres? Ærlighet henger ikke sammen med utdannelse! Dette var ikke en påstand om at forskere lyver, de sier jo som de _tror_, mens andre vet...

Mona

6 kommentarer:

bondekone sa...

Det papirarbeidet husker jeg godt, og alle de gangene vi hadde sent inn og rådgiver ikke gjorde det han skulle

Det med rovdyrproblemet vil nok bare øke for oss som bor ute på bygdene og aldre steder som ikke er så sentralt. Her for litt siden da vi drev med duejakt så så vi en ørn ta med seg en av lokkeduene og de er ikke akurat lette de heller kan en si

Ellinor sa...

Vi har faktisk örn hos oss som har följt Saga ibland. Vi har kallat in henne, för vi vet ju att örnen skulle kunna ta henne.
Det är ju gammal vetenskap för oss som lever i naturen.

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Ja Saga er ikke så stor, en voksen Finsk spets tispe ble tatt av ørn her for vel et år siden. De er ikke så stor forskjell i str på de hundene kanskje, jeg har ikke satt meg inn i akkurat det.

Monika sa...

Heisann
ja eg har også hatt veging og prøver - ferdig i dag tidlig
Så no må eg fylle ut og senden inn i morgen - skulle gjørest neste veke, men da er vi på høstferie i verdal,
Mye styr for ingen ting spør du meg - og i dag kom ksl papirer i posten også :/
Ellers så fikk vi 3 kalver i går , ikkje trillinger men 3 fødsler
Travelt med artig også
Forstatt fine fredagskveld
smil fra monika

Litt om alt sa...

Som sagt, interessant å følge med på hva gårdsliv FAKTISK er! Tenk om folk visste hvor mye jobb det er,hvor byråkratist skjemavelde ikke har mye med "bonderomantikk" å gjøre...
Klem

Marie sa...

Bravo! Flott innlegg!

Eg synest også at det er vemodig at så mange mjølkebønder sluttar. Trudde eigentleg aldri at dette skulle bli oss for nokre år sidan. Me har "berre" i underkant av 80 tusen liter i kvote + 50% påsett (dvs. kvigekalvane)+ ca30 vinterfora sauer. I mange år var dette det me levde av. Me hadde invistert i ny driftsbygning og ein stor del av det me tente gjekk til nedbetaling av lån. Eg veit korleis kronestykkene ser ut på begge sider for å seie det sånn. Så fekk mannen min tilbod om jobbeoppdrag på gassterminalen på Kårstø. Han er med i fortøyningsgjengen. Dette har auka veldig på dei seinare åra. No har dei i tillegg søppelmottak frå båtane. Denne inntekta kjem veldig vel med for oss. Eg har hatt mykje muskelplager gjennom mange år og kan ikkje ta for mange tunge tak. Eg har stort sett berre vore med på mjølking og anna handtering av dyra. Mannen min har gått døgeret på tamp bokstaveleg tala, sidan mykje av fortøyinga foregår nattestid. Han er forferdeleg sliten og eg misstrives med å gå så mykje aleine. Barna har ingen interesse for å overta, dei er flytta ut alle tre. Døterene bur i Bergen og Ski. Sonen bur i Haugesund. Han er heime innimellom, men han er også i full jobb der han bur.

Eg har no jobb som ringe/ferievikar/ekstrahjelp i barnehagen her og stortrives. Det er likevel forferdeleg travelt. Først fjøs så jobb og sidan fjøs igjen. Ofte må eg ta fjøsstellet åleine.

Så etter nøye vurdering har me no selt mjølkekvota. Me seier ikkje at me gir opp, men at me vel annleis. Eg kjenner på mange motstridande kjensler om dagen, men trur likevel at dette er det rette for vår del. Synest synd på mannen min som har det travelt ALLTID. Me lever dette livet ein gong her på jord, det er på tide med tid saman på ein annan måte enn før. Likevel er eg veldig glad for at fjøset raskt blir fullt opp med nye dyr. Så har nok det også sine utfordringar og dei får me ta etterkvart som dei dukkar opp.

Ha ein finfin tysdag :)