Litt sekretærarbeid, og tanker om ...

Har vært sekretær for bonden noen timer nå. Veiing av melk i hver ku, har automatisk måler på melkeorganene. Og så skal det taes melkeprøver av hver ku, det skal på plastprøvekopper med en liten tablett i, og så skal det klistres en lapp på toppen med kuas nr. og en strek-kode, og nr på årets måleperiode. Prøvene sendes rett til meieri for analyse, mens kg melk pr ku sendes pr pc/internett til storfedatabanken inkludert hvor mye kraftfor de har fått. Og en kvigevurdering, lynne, lekkasje og utmelkingshastighet. Men så får man hodebry da, for kvige nr 789 står ikke i besetningen! Hva?? Jeg hadde jo akkurat hatt meldt inn det andre på den, så visst står den der, hva er dette da? Ringer rådgiver, og jo, det må gå femti dager før de godtar kvigevurdering, jaha, det er ikke uforståelig, men hvorfor kan de ikke skrive det da, i stedet for å skrive at den kanskje ikke står i buskapen? Jaja, det er i orden nå, og jeg burde vel ha visst dette, men er for glemsk antagelig.




Hyggelig med kommentar fra Marie at hun leser innleggene ang. rovdyrforvaltningen med interesse, jeg tenkte å skrive i kommentarfeltet, men dette engasjerer meg så mye at jeg skriver av meg tankene her i stedet.

Ørn, rev og flått er det de sliter med på sør-vestlandet. Flåtten er det sikkert ikke enkelt å få kontroll på, får håpe de finner et skikkelig flåttmiddel som gjør at flåtten skyr vertene sine. Vi har flått her også, finner noen få på hunder, katter og folk. Kyrne og hestene gjør seg ikke så mye av det. Men jeg har sett hjort og elg skikkelig dekket av flått, spesielt på innsiden av lårene. Og de sprer den, det er sikkert! Den er så ukontrollerbar, at av de omtalte rovdyrene i bloggen min er flåtten den eneste jeg virkelig frykter. Så det er bra det blir tatt på alvor.

Når ørn nevnes er jeg atter inne på ”ekspertene”, som har ledd av ørnerovet på Leka, og fått storsamfunnet med seg. Og her tenker jeg at de etterhvert må tørke fliret av seg, jeg er overbevist om at rovet har skjedd, ser ingen grunn til å tvile på historien. Nå er det velkjent at ørna tar reinskalv, forskerne benektet jo dette tidligere. Jeg har selv opplevd at en kongeørn har fløyet et par hundre meter med en gjennomfrosset storfekalv (forholdvis liten riktignok men dog), dødfødt i utgangspunktet og var lagt på venting for passende deponering. Når den klarte dette, klarer den en tre-åring uten problemer ganske langt.

Forskningen på rovdyr gir sikkert nye opplysninger også, men jeg er overbevist om at mye av dette er kostbar forskning for å finne opp kruttet på nytt. Og det er ikke det verste i seg selv.

For meg er det verste det som jeg nevnte i forrige innlegg, håningen av påstander fra de som lever med dyrene, 24 timer i døgnet, og har gjort det hele livet. Hvordan skal personer fra asfalten klare å få samme erfaringen fra de er ferdig studerte og et par tiår fremover, inkludert alle timene med ferie og fritid, samt kontortid? Jeg bare spør...

Og hvorfor skal en akademikers ord sees som mer pålitelige enn andres? Ærlighet henger ikke sammen med utdannelse! Dette var ikke en påstand om at forskere lyver, de sier jo som de _tror_, mens andre vet...

Mona