Litt rovdyrprat

For spesielt interesserte anbefaler jeg å lese Daniel og Rex' blogg i dag om hunden som ble angrepet av ulv, og havnet svært nære jegeren.

Jeg tenker mitt om de siste bjørneangrepene i Sverige. Egentlig har jeg skrevet av meg mye av tankene før, men det at det er jegere som angripes ufarliggjør visstnok bjørnen for "vanlige" folk. I et av disse tilfellene gjorde jegeren som "boka" sier, prøvde å prate rolig til bamse, uten å smelle skarpt, likevel ble han tygget på en stund. Når skal folk få opp øynene? Bloggere skrev at de håper at man ikke jakter på bjørnen selv om den har angrepet, fordi det er så få i utgangspunktet? ? ?!
At jegere kommer så nære er ikke rart, de er veldig mange i skogen en intens stund i året. Samt at de ikke vil fortyrre viltet, og blir derfor noe snikende. Men jeg har heller aldri, og da mener jeg fra barnsben, likt å skrike og skråle i naturen, det ødelegger en stor del av opplevelsen. Nemlig stillheten. Alle naturvernere som ønsker stillheten i naturen, hvordan vil dere forholde dere i bjørneskogen da? Og jeg liker å se viltet, jeg liker å se en elg el hjort, men den opplevelsen blir det også satt en stopper for, hvis jeg må skråle meg gjennom turen.

Hva med naturfotografene, de kan jo heller ikke få de bildene de vil, hvis de ikke kan være stille. Kanskje like greit, så må alle sofarovdyrvernere ut i skogen for å la rovdyrromantikken blomstre, og den tanken liker jeg ;-)