Mona og Tupsi!!

Så har helga + mandagen gått. I dag har jeg oppdaget at jeg har muskler bak ribbefettet!! ;-). OG ikke bare der, kjempestøle... : skuldre, ryggmuskler, sixpack(haha), sete, lår, legger.... Ja, det er faktisk sant!

Klokka 1/2 8 ca på fredag kveld var vi på Solheim, fant plasser til hestene og parkerte vogna. Fiksa så hestene fikk det de trengte for natten, og durte videre til Sør-Beitstad. Med Tupsi's rytter feberhet... det betød at undertegnede måtte ri hesten selv i helga.

Hvilket jeg altså kjenner på hele kroppen. Jeg fikk igjen for å aldri ri annet enn avslappet ja, for nå måtte jeg virkelig jobbe med vår kjære frøken Tupsi. Og hun er også en frøken som sier fra når hun synes vi krever for mye. Å RI på en hest, er noe annet enn å være passasjer på en hest.

Jeg hører instruktøren enda; "mera ben Mona!, ytre ben Mona!, indre ben Mona!" ;-)
Og når Tupsi syntes jeg hadde mast nok, ja da gjorde hun akkurat det jeg var redd for, laget noen irriterte bukkesprang!
Uten westernsalen tror jeg at jeg hadde fått et ublidt møte med bakken, men jeg hang da med på et uforklarlig vis. Og for hvert bukkesprang, med to sekunders mellomrom, hørte jeg instruktøren rope et sted der bak: "Det gjør inget Mona, fram! Det gjør inget Mona, fram!"

Jeg vet ikke hvor mange ganger, men uten den backupen hadde jeg garantert latt hesten stoppe og hoppet av, for det var nemlig at jeg skulle pushe henne i gallopp som irriterte henne, samtidig som jeg skulle holde en 20 meters volte(runding).

Hun er altså sta, vår Tupsi, men det er jeg også, så jeg vant kampen, og er stolt av meg selv. Men uten instruktørens støttende rop, ja da vet jeg ikke hvem som hadde vunnet. For Tupsi, hun ville stoppe hun, og hadde hun fått lov til det, ja da hadde seieren vært hennes.

Vi hadde galloppert noen steg da jeg fikk beskjed om "trav", men jeg var sliten, og gjorde feil, sa "wow", som er stoppesignal, og gjett hvem som hørte det da? Jeg skal si hun bråstoppet, den godeste Tupsi, som verdens lydigste hest!!! Noe kan hun da :-D Vi tar øvelsen "sliding stop" på strak arm!

Helgen var i alle fall vellykket, og får vi treneren tilbake, ja da skal vi dit. Selv om det kjennes som at Tupsi satt på meg i helga og ikke omvendt... ;-)


Ellers fikk vi da såvidt kost oss litt sammen med mormor og morfar, og sett den nyoppussede stua, og den var lys og trivelig! Ja Ingebrigt var jo hos dem hele tiden da, og vi var innom oldemor. Og tante Liv, som bor i gangavstand fra Solheim, fikk en visitt mellom øktene på søndag.

Mona