mandag 3. november 2008

Mona og Tupsi!!

Så har helga + mandagen gått. I dag har jeg oppdaget at jeg har muskler bak ribbefettet!! ;-). OG ikke bare der, kjempestøle... : skuldre, ryggmuskler, sixpack(haha), sete, lår, legger.... Ja, det er faktisk sant!

Klokka 1/2 8 ca på fredag kveld var vi på Solheim, fant plasser til hestene og parkerte vogna. Fiksa så hestene fikk det de trengte for natten, og durte videre til Sør-Beitstad. Med Tupsi's rytter feberhet... det betød at undertegnede måtte ri hesten selv i helga.

Hvilket jeg altså kjenner på hele kroppen. Jeg fikk igjen for å aldri ri annet enn avslappet ja, for nå måtte jeg virkelig jobbe med vår kjære frøken Tupsi. Og hun er også en frøken som sier fra når hun synes vi krever for mye. Å RI på en hest, er noe annet enn å være passasjer på en hest.

Jeg hører instruktøren enda; "mera ben Mona!, ytre ben Mona!, indre ben Mona!" ;-)
Og når Tupsi syntes jeg hadde mast nok, ja da gjorde hun akkurat det jeg var redd for, laget noen irriterte bukkesprang!
Uten westernsalen tror jeg at jeg hadde fått et ublidt møte med bakken, men jeg hang da med på et uforklarlig vis. Og for hvert bukkesprang, med to sekunders mellomrom, hørte jeg instruktøren rope et sted der bak: "Det gjør inget Mona, fram! Det gjør inget Mona, fram!"

Jeg vet ikke hvor mange ganger, men uten den backupen hadde jeg garantert latt hesten stoppe og hoppet av, for det var nemlig at jeg skulle pushe henne i gallopp som irriterte henne, samtidig som jeg skulle holde en 20 meters volte(runding).

Hun er altså sta, vår Tupsi, men det er jeg også, så jeg vant kampen, og er stolt av meg selv. Men uten instruktørens støttende rop, ja da vet jeg ikke hvem som hadde vunnet. For Tupsi, hun ville stoppe hun, og hadde hun fått lov til det, ja da hadde seieren vært hennes.

Vi hadde galloppert noen steg da jeg fikk beskjed om "trav", men jeg var sliten, og gjorde feil, sa "wow", som er stoppesignal, og gjett hvem som hørte det da? Jeg skal si hun bråstoppet, den godeste Tupsi, som verdens lydigste hest!!! Noe kan hun da :-D Vi tar øvelsen "sliding stop" på strak arm!

Helgen var i alle fall vellykket, og får vi treneren tilbake, ja da skal vi dit. Selv om det kjennes som at Tupsi satt på meg i helga og ikke omvendt... ;-)


Ellers fikk vi da såvidt kost oss litt sammen med mormor og morfar, og sett den nyoppussede stua, og den var lys og trivelig! Ja Ingebrigt var jo hos dem hele tiden da, og vi var innom oldemor. Og tante Liv, som bor i gangavstand fra Solheim, fikk en visitt mellom øktene på søndag.

Mona

5 kommentarer:

Litt om alt sa...

Du er jammen ei tøff dame!
Jeg hadde en ridetime, jeg....og da datt jeg av....*ler*
Håper alt det såre forsvinner snart (selv om det alltid er verst etter 48 timer)
Klem

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Synd du falt av, kanskje du hadde ridd i dag hvis ikke? Det hørtes litt voldsomt å falle av første ridetime, man pleier jo å sette sikkerhet i første hand. Ha egnede rolige hester og noen til å leie også.

Jeg er ikke så tøff som det høres ut som, jeg var spent på den bukkingen, og jeg har vært like sliten mentalt som i kroppen, det var full mobilisering ;-)

Men det er en god følelse når man har overvunnet seg selv! Ingen seier er større enn det :-)

Anonym sa...

Heisan og takk for sist!
Leste bloggen din fra clinic i helga. Jeg måtte le, for jeg nikket hele veien igjennom. Gjett om vi fikk kjenne musklene da!! Jeg var stiv over alt. På mandag slet jeg med det meste på jobb. Å reise seg fra stolen, gå opp trappa, sette seg...you name it! Var ute å red en times tid mandag ettermiddag. Klokka halv sju sovnet jeg på sofaen. Klokka 11 gikk jeg i søvne ned til stallen, matet hestene, gikk inn igjen og sov til halv sju neste morgen! Snakk om utslitt. Men fy søre så gøy det var. Jeg har heller aldri ridd på denne krevende måten. Men vi vant både du og jeg:-D Håper virkelig han kommer tilbake;-)
Hils så mye til Ingebrigt og Ellen:-) Håper det går bra med foten til Kaja!

Klem fra Anne Berit og Baikita

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Hei Anne Berit, så koselig at du legger igjen et spor her :-)

Og så godt å høre at ikke bare jeg er i så dårlig ridekondis at jeg kjenner meg mørbanket. ;-)

Hils Baikita, Ellen nevner henne med jevne mellomrom...

Stjernesøkeren sa...

hehehe - det der høres utrolig kjent ut :) Det er ikke barebare for en turrytter å gi seg i kast med baneridning - men duverden så mye godt som kommer ut av det :)