Kitti...

...er en sosial og oppmerksomhetskrevende katt, Ellen bør egentlig se på henne, og ikke i leksebøkene sine:
Når noen ser på akvariet, hopper hun opp og går foran, her la hun seg ned og rullet når jeg skulle gjøre fotoforsøk på akvariefiskene:

Å fotografere fisker i akvarium er forøvrig veldig vanskelig synes jeg, så bildene blir ikke bra, men det er moro å forsøke, barnehagen er oppe til venstre, her er det fem sverddragerunger og to guppiunger:

Her er en guppidame med rift i halen(kampfiskens verk), en sverddragerhann, en neonmollydame, og en kampfiskhann, lille grå der bak vet vi ikke sorten på, og den hvite bak der er en silvermollyhann:

Kampfiskene er vakre, men ikke spesielt sosiale, Ellen ville prøve en likevel. Vi trodde de andre fiskene kom til å ta sløret hans, men han fikk gå i fred, til gjengjeld har han drept begge guppihannene dessverre, de hadde fint slør, og han trodde vel det var rivaler:

Dette er en stilig kar, Alf var navnet da vi fikk han, så da heter han det her også, han er over ti cm lang og er flittig renholder:

Sverddragerparet:

Silvermollyen med en av sine to neonmollydamer, bak der er en neontetra også:

Dette er en tiger et el. annet, fredelige skapninger:

Lille grå, han(hun?) er alene, men det er egentlig stimfisk tror vi:

Og så kampfisken da, akvariets stolthet, men det kostet:

Som sagt, klare bilder var det håpløst å få til, men men...

Ridebanen er brukt hver dag nå, har longert Tupsi, mens Ellen har ridd på Katja. Det er så herlig å ha er egnet område, enda mer egnet blir det når vi får brøytet ordentlig igjen nå eetter at det har fryst på skikkelig, og det kommer snø igjen. Pussig dette, men det er første høsten jeg har ventet på tidlig snø, og det har da faktisk blitt litt snø også, ganske mye egentlig.

Vi har jaktet lite de par siste årene, og Buffy har blitt tilsidesatt i forhold til Arkus. Hun har ikke fått prøvd sine løshundegenskaper overhodet. Bare ett ettermiddagsslipp i Norrbotten, og søkene var ikke så verst til å være eneste gang. Men elg fant hun ikke den gangen, (det er ikke så mye elg der da). Hun slapp ikke halen i forholdsvis ferske bjørnespor heller.

OG i går sprang hun oppi skogen og begynte å lose elg like ovenfor husene her! Det var moro, men også vemodig, for hun hadde fortjent å få prøvd det både tidligere og mere. Jeg var ikke udelt glad heller, for hun strever i de djupeste partiene med snø, som går over buken, så elgen blir mye farligere for henne. Vi gikk frem for å se, og da tok elgen ut, Buffy forfulgte så vidt, og vi hørte noen nye boff, men så ble det stille og hun kom heldigvis hjem igjen. For det knøt seg i magen min med tanke på at hun kunne bli tatt av elgen i dette føret.

Og jakthund eller ikke, hun er en herlig hund, som vi alle er så glad i og ikke vil miste. Da hun kom til oss var hun 10 mnd, og ikke opplært til noe som helst, hadde vel helst ikke fått utløp for energien og dermed brukt den negativt. Hos oss har hun aldri gjort noe galt, og hun er veloppragen til husbruk uten at vi har brukt ekstra energi på det. Kommer alltid glad når vi roper evt. plystrer og er snill og rolig innendørs. Dessuten har hun alltid en glad og sjarmerende utstråling.

Mona