torsdag 9. april 2009

Galopp med Tupsi

Juni i fjor tok jeg disse bildene, jeg gikk å leide Tupsi på tur for å venne henne til omgivelser og for at hun skal stole på meg i ulike situasjoner. Siden ble det noen få forsiktige turer.

Men det har gått sent med oss, som jeg gjentar til det kjedelige, det har ligget på skuldrene mine det også, at vi burde brukt mer tid på å komme skikkelig i gang.

Nå, mens jeg har vært sjaber, har jeg blitt mer og mer motivert på å tøye grensene litt mer på hesteryggen, min grenser altså.

Og i dag red jeg for første gang etter hovedveien på Tupsi, Ellen og Katja var turkompiser. Det gikk kjempebra, det passerte ganske mange biler, ikke noe problem, Ingebrigt kom på moped, ikke noe problem det heller.

Men det er asfalt, og følgelig må vi skritte for hesteføttenes skyld.

I bakken skjedde det som løftet meg mest. Ellen og Katja travet etter oss, for Tupsi går ganske mye fortere enn vesle Katja, og da fikk Tupsi lyst på trav, jeg lot henne begynne, og så slo hun over i galopp :o) Tre halvhjertede bukkesprang, og så en deilig galopp opp nesten halve bakken. (Og for ukjente; bakken er tung og lang).

Herlig!

Gleder meg på fortsettelsen :o)

Mona

3 kommentarer:

Litt om alt sa...

Du må ha en engels tålmodighet? Kan jeg spørre om bakgrunnen for at det tar sånn tid med Tupsi? Rir du henne inn selv, eller er det noe annet som ligger bak?
Høres ut som dere begge fikk ett skikkelig adrenalinkikk igår, herlig!!
Klems

mette sa...

jasså, du har en farm i cyber også! Gøy skal man ha det!

Ha en strålende dag på hesteryggen!

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Loa: Bakgrunnen for at det tar tid, er bare at jeg har for lite tid :-) Man må jobbe jevnt med hesten nesten hver dag for rask fremgang, når jeg i vinter har vært mye dårlig form, og Ingebrigt er på internat, blir det ujevn jobbing med hesten, og da starter vi ofte et steg tilbake igjen for å repitere. Å trene hest er repitering og repitering, ett skritt frem og to tilbake innimellom, mens så er det to frem og ett tilbake jevnligere :-) Stein på stein ;o) Jeg rir henne inn selv da ser du. Utfordring...
Og jeg vil ha en veltilpasset trygg hest som stoler på meg, ikke en stresset en som prøver å løpe fra ubehag. Her er galoppen en bøyge med uinnridde hester, de må vennes til å løpe med noe på ryggen, det føles jo uvant for dem også.

Mette: Ja farm er gøy :-) men spørs hvordan det går med "the crops" når bonden må tilbake til å være bonde i RL, akkurat nå har jeg jo "ferie".

Ha en strålende dag begge to!