onsdag 6. mai 2009

Wise eyes

Dette er kloke øyne :-) Og hva er vel bedre enn å tilbringe tid med kloke indidvider? ;o)

Jeg har irritert meg på en tv-reklame i det siste. Møbler forandrer ditt liv! Altså, venner kommer på besøk først når du har nye møbler! Parforhold utvikler seg positivt med nye møbler! Datteren kommer ikke til pappa'n før rommet har new look. Skal ikke nevne møbelselgeren, de fortjener ikke reklamen...

Auauau!!! Er det venner da? Er det en partner å satse på? Hvilke verdier gjenspeiler dette?

Mennesker er ikke spesielt kloke individer, kan man si...

Er det noe jeg har lagt merke til, så er det at harmoni og lykke, (og klokskap), ikke finnes i større grad bak fine fasader enn i mindre flatterende fasader. Her er det likt! Kanskje blir dumskapen større, når man tror man finner lykken i ting? Strebersk dumskap? Haha...

Det viser seg jo mere og mer at folk som har strevd etter fine ting og fine fasader, først finner harmonien når de flytter til enkle kår uti "ødemarka", faktisk sjø!

Jeg prioriterer å forsøke å få pengene til å strekke til i mine hobbyer. Hest og hund. Jeg får et utviklende og givende liv UTE. Jeg blir i godt humør av uteliv og kloke dyr. Jeg lærer kroppspråk og pedagogikk, jeg er faktisk _nødt_ til å bruke det for å oppnå fremgang med dyrene. Jeg kan ikke riste eller kjefte vett i skallen på dem .... ;o) Og dette gir meg glede, det gjør at livet mitt får en hyggelig mening. OG ikke minst, dette har ført meg ekstra nærme mine barn. Jeg har lært hvordan man _ikke kjefter_ vett i skallen på barna også ;o) Vi gjør noe meningsfylt sammen, som igjen gir positiv kontakt i alle sammenhenger.

Men dette er jo meningsfylt for meg, vil mange si, men ikke for dem. Og ja selvfølgelig, jeg forstår det. Poenget er jo at hobbyer skal GI noe tilbake, og har man huset sitt som hobby, så er jo det topp, da blir man lykkelig av å bruke penger på det da, ikke noe feil med det.
MEN da må man kjenne etter om man lurer seg selv, eller om det virkelig gir noe. Jeg har inntrykk av at det ofte er en luregreie det der... det virker sånn liksom... harmonien sitter i møblene men ikke i sjelen?

Det sies at klær skaper folk? Jeg ser ofte at det blir som å prate med spaltet tunge, klærne sier at man stråler, mens kroppsspråket avslører en strevende sjel...

I alle fall, innendørs er ikke mitt hus særlig nyoppusset kan man si, jeg skulle _gjerne_ gjort noe, men da må jeg kutte ned på andre ting.

Og det er jeg ikke villig til!

For hva skal en sjel som meg med flotte møbler og nyoppussede vegger til en hver tid? Sitte inne å beundre sin egen gode smak? Nehei, da er det bedre å være ute, man glemmer jo uansett den slitte indre husfasaden nå man er ute ;o) Og, jeg må prioritere jeg også, som de fleste av oss, sånn er det med den saken!

Mona

5 kommentarer:

hillybillyfarmgirl sa...

HI, I am not able to read what you are writing, but the picture of the horse really got to me, so soft, so gentle.
:))

Maud sa...

Du har så rätt Mona att lyckan är inte att ha nya möbler eller kläder. Lyckan är att få vara frisk och få vara tillsammans med familj och vänner.Man behöver heller inte städa ihjäl sig utan man får prioritera som du säger.
Hälsningar Maud

Anonym sa...

Så godt sagt:)
-trultemor

Litt om alt sa...

Først og fremst; For ett vakkert bilde! Kjære vene, forstørr det og heng det på veggen i ramme, det var rett og slett helt utrolig.

Det indre blir ofte kompansert med ytre...en prøver å kjøpe seg lykke. For noen er det et reellt prøblem, de er like avhengig av å "kjøpe lykke" som en alkoholiker er avhengeig av alkohol. Lykken er like kortvarig for begge, men likevel symptom på avhengighet. Det at noen skor seg på å underbygge dårlig selvfølelse (selv om den er ironisk), det er vel det mesteparten av all reklame gjør? "Hvis du kjøper dette produktet føler du deg penere, sterkere, mer populær"
Det er ett jag som er vanskelig å overse, kanskje er det derfor de som flytter til de mest ubebodde plasser blir lykkelige; Presset blir borte? Hmm.
KLEM

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Takk for snille kommentarer :-)