Arbeid og hobby i dagene som har vært

Lite blogging ja? Ja, jeg vet... Dagene går så fort, sjø... Kilometere med gjerding, har igjen en stor runde til. Bildet er fra gjerdearbeid i Sandvika, Sollihaugen. Sekshjulingen er til ubeskrivelig hjelp når uendelig mange "snarpåler" skal ut. Søndre Groeggen ligger midt i bildet oppi lia der.

Har vært med på å ta ned gamle takplater fra fjøstaket på baksiden der. To timer før satt jeg og sa at jeg aldri kom oppå der. Er ikke så redd for høydene i seg selv, hvis jeg ellers føler at det jeg står på er stabilt, men stiger liker jeg ikke. Her er det godkjent stillas, så det er sagt, men man må jo klatre etasjene opp... Og så kom jeg opp likevel? Ja så lettlurt er jeg(?). Litt stolt også da, for at jeg våget, og når jeg hadde gått en stund oppå der(stillasen altså) så var det ganske greit, G A N S K E greit ;o).Platene kom i hvertfall ned. Så kan jeg skryte av at jeg har drukket kaffe på fjøstaket, på baksiden...

Malte fjøler i rødmaling i går, som skal ligge som "vindskier", skal ut å gjøre meg ferdig straks, og så skal jeg til med mere gjerding. Sju kyr til fikk ut i går, etter nøye vurdering av jurstellet. Så er det tolv igjen inne, som skal få nyte det grønne gresset så snart melkeproduksjonen er stanset sikkert, og faren for jurbetennelse er over.

Hundene er sammen igjen etter løpetiden, og det har roet seg, herremannen er vanligvis gentleman til damer, men når løpetiden til Buffy er over, så vil han ikke skjønne det straks, det lukter jo fremdeles godt, og manerene glemmes et par dager, til Buffys fortvilelse, jeg synes hun kunne brukt storstemmen enda kraftigere! Men hun er så snill atte, altfor snill.

Vi har vært ute med hestene også, lørdag ble det en leietur, med Mari på ryggen, mens Ellen red Katja selv. Buffy fikk være med, en fin tur. Søndag skulle Ellen og jeg ri markatur, men det var veldig vått og glatt. Det ble en del utfordringer med dammer og sumper. Tupsi startet så fint og rolig, og de første småprøvelsene gikk fint, nølte men kom frem. Etter et hopp over en liten grøft, ble Tupsi sur og bukket, det fikk da være måte på strev! Jeg var så glad for at hun forserte at jeg tok meg i å klappe å skryte, mens Tupsi bukket, rasjonelt sa du?

Resten av turen ble mye myr, noe kom vi oss over, og noe fant vi omveier rundt. Kav og mas, og det ble bukketi bukk med jevne mellomrom, ingen galopp, men travet ble bukking. Ellen har begynt å le når Tupsi bukker med meg; "haha, det var jo pent trav"! Til slutt, etter noen rolige metere gikk jeg av hesten og tok av salen. Jeg begynte å lure på om noe var ekkelt for henne. Jeg fant jo barnåler der da, men om det var det, eller at Tupsi mistrivdes i våtmarka vites ikke, jeg pusset av både hest og utstyr, og la det på igjen, men leide hjem. Jeg ville roe ned situasjonen.

I går var vi på Berge igjen, og etter litt longering, red jeg, og Tupsi var så rolig å fin som bare det. Dagen før var glemt ;o).

Men nå står maling og gjerding for tur i ...GODVÆRET! Faktisk sjø!

Mona