Først:

Litt om alt har trekning igjen, og jeg vil gjerne vinne :-) Så jeg lenker til bloggen hennes her:
Litt om alt
Hun lodder ut smykker:


Og tar dere mer enn en titt i bloggen så finner dere bilder av enda flere av hennes produksjon, både i smykker og strikking.



Dagene går skulle jeg til å si, alle kyrne er ute, mens Katja står inne om natta nå, hun ble akutt halt på torsdag, tror hun har kodet over, som det heter, mer eller mindre vrikket foten. Har pratet med dyrlege. Så Orkdalsrittet ble med lånt hest for Ellens del, fjordingen Salamon. Snill og grei hest, og det var riktig snilt at Ellen fikk låne han. Uvant var det jo likevel å gå fra lille Katja til en mye større ponni. Her er starten, Eli Groeggen og Daisy var turfølge:



Kyrne er som sagt ute, og her er bilder fra den siste dagen med gjerdearbeid, og fra i dag med værkontrast, men sånn har det vært i det siste solglimt mellom regnskyllene, i dag regner derimot konstant.

Og så satt jeg å så på disse granskuddene og tenkte at det er vakkert, men vi haster jo oftest forbi...

Har begynt å undre på hvordan jeg lager det til for meg, tenkte på hva Litt om alt skrev om å bli forfulgt av hunden. Mine er jo mye ute, så det slipper jeg, men jeg har Kitti i hælene, ja ikke akkurat som en hund kanskje, men likevel, mer som småbarn kanskje. Da barna var små måtte jeg jo ha dem med meg på "litjhuset", de kunne jo ikke være nede alene. Og en av de tingene jeg gledet meg til, var å få gå alene dit da... Nå rekker jeg akkurat å stenge døra og sette meg til, så hører jeg "skratch skratch", Kitti vil inn. Og når jeg går ut igjen, mjauer hun og løper ned trappa før meg, springer til kjøleskapet og skal ha bløtfõr, jeg har altså klart å venne henne til at når jeg kommer ned så blir det godbit, så nå har jeg atter... selskap på do! I allefall mas utenfor døra, noe som fulgte med en stund, da jeg syntes barna var klare for å være alene et øyeblikk. ;o))

Mona