Kalvingene har startet

Så har kalvingene begynt, to oksekalver i går, den første i fem-tida på morgenen, og den neste i ti-tida på formiddagen. Bildet er av Laura som kalvet sist, det er noe spesielt trivelig med at kalvingen foregår ute i godt vær :-)

Ellers har dagene fløyet med mange forskjellige oppgaver, lørdag hadde vi besøk fra Skatval, søndag trente vi hester hos Leif, fredag måtte siste del av fjøsvasken taes, og det var taket, jeg holdt på hele dagen, og var både stiv og støl i armer med mere etterpå, ellers har jeg kjørt mye bil, bl.a. ærend for bonden.

I dag er Ellen og jeg hjemme alene, Ingebrigt er med bestefar til Stuggudalen på diverse arbeid, og Anders har langtur til Namsos. Så jeg har melket den ene kua, klisset med kalver og råmelk. Og så må jeg vente på dyrlege. Laura reiste seg ikke opp for å ete, og da jeg kjente på ørene var de iskalde, det er tegn på feber hos ku, så det er nok melkefeber som rir henne. Jeg prøvde ikke å få henne til å reise seg, og da melket jeg henn ikke heller, men hun kom opp ganske fort når jeg skulle ta på juret til en kvige bare for tilvenning, kviga er litt engstelig av seg og ble urolig. Men det håper vi går seg til, det er lenge mellom ville kviger nå, avlen har godt i veldig riktig retning på Norsk Rødt Fe på det området også. Uansett, at Laura kom opp tyder på at sykdommen ikke har kommet veldig langt, så nå håper jeg veterinæren dukker opp ganske raskt, jo raskere hun får behandling jo bedre. Det haster med tilførsel av mineraler intravenøst. Men det er ikke kritisk enda som sagt.

Ellers begynner vi forberedelsene på westerncamp igjen, treneren er på plass, vi var der oppe med et stort telt i går, 16 manns grønntelt med vedovn... I dag skal vi pakke og gjøre klart. Kanskje vi kjører i vei allerede i kveld, vi får se hva vi rekker.

Vi har forresten tre store kronhjorter i kost og losji, full pensjon, de har vært her to-tre uker nå, men foto i skumringen er vanskelig. Og kronhjort er i riktig betegnelse en tolvspriring, den har altså tre takker i toppen(kronen). Flere tilhørende damer er i området også, men de vil ikke ha mannlig selskap. Og så har vi en elgku med tvillinger. Alle har tilhold på et begrenset området oppå bergene her for tiden.

Mona