fredag 10. juli 2009

Lett inspirert av en anonym kritiker :-)

Jeg ble inspirert til å la tankekverna gå ja :-) Hvis paret skulle lyge i denne saken, så gjør de alle som sliter med rovdyr rundt om i bygdenorge en gedigen bjørnetjeneste, dessverre. Så ondt håper jeg de ikke vil alle som blir mistrodd rundt omkring! De eneste som tjener skikkelig på det er rovdyrforkjemperne.

Men jeg tror dem enda, jeg synes ikke historien klinger spesielt fantastisk, jeg finner dette absolutt som en historie som vi kan vente oss flere av.

Og så tenker jeg på dette med letingen etter bevis. Journalistene som så gjerne vil "opplyse" oss i saken, burde gå ordentlig til verks da! Spør hvilke hunder de bruker, spør etter både rase og opplæring, og hvilken kunnskap vi besitter her til lands.

Jeg vet at det gjøres forsøk på å utdanne ettersøkshunder på bjørn her i landet, med i dette forsøket er det ymse raser; retrievere, spaniels, schæfer. Disse er bare unghunder i dag, så langt er vi altså kommet.

Mange tester hundene sine på bjørn i hegn, dette er i utgangspunktet en test som viser om hunden har mot til å møte bjørn, hvilket arbeidssett den har(løs!) og lydighet. Jeg skal være med som lærling på en slik test neste uke :-) Gleder meg, det skal bli både spennende og interessant.

Sporingen er en sak for seg... ;o) interesserte kan jo undersøke litt.

Innerst inne tenker jeg litt at rene sporhunder på bjørn krever overmot, tror jeg, legger vekt på t r o r. Jeg er langt fra ekspert, kremt...Jeg ser for meg situasjoner der hund og jeger nærmer seg en såret bjørn som har lagt seg i bakhold. Jeg t r o r at man bør ha en hund som sporer, men som man kan slippe når man nærmer seg, slik at hunden gir et lite forvarsel på hvor bjørnen ligger. Så jeger får gjøre seg klar... En hund som ikke løper milevis hvis den slippes, men holder god kontakt... Jaja, nok filosofi...

Disse unge damene beiter like ovenfor gården, har tilsyn flere ganger om dagen, og er veldig tillitsfulle og nysgjerrige. Her følger de med på banearbeidet. De er i et området rimelig trygt for rovdyr store nok til å ta dem, enda...



Kritiske røster roper at bøndene må gjete dyrene sine døgnet rundt, ja det er jo veldig gjennomførbart...:o/

Jeg tror de som roper høyest for en større rovdyrstamme er de som springer først avgårde hvis de møtte dyret... Kanskje som vedkommende som sprang av seg denne:



Banearbeid, snekkering og onnearbeid, alt skal gjøres helst samtidig, mye må gjøres når jorda er tørr. I tillegg kommer kontorarbeid og dagligarbeid.

I dag har det regnet, og bonden har renset lufta skikkelig i nabolaget, ja ikke bare der, en umsikjennelig eim hadde snodd seg gjennom det åpne soveromsvinduet kjente jeg, og nå er fraukjelleren tom ;o) Jeg vet at vi har lykkelige nabokjerringer i dag ja, som virkelig får kjenne at de bor på landet. Fra spøk til alvor, noen dager i året med fraulukt må da være bedre enn å bo i eksos og svevestøv hele året? Man kan da ikke få både i pose og sekk!

Mona

5 kommentarer:

Ellinor ... sa...

Jag funderar över den här saken skall erkennas.
Men tänk om paret inte ljuger .. och att det inte var björn som de såg ..
Alltså, det kan ju ha varit på så sätt att de verkligen tror på vad de säger .. fast det var något annat--
Det kan ju faktisk också vara så att de trodde de såg björn .. och att det faktisk var helt riktigt!
Ett stort helikopter typ "flappa flappa.." kanske skrämde iväg björnarna??
Mycket verkar konstigt för en, eftersom man inte var där..
Men jag vet också hur folk blev utskrattade här i trakten på åttiotalet .. det var de som sett varg den gången.. Ingen trodde riktigt på det heller. Det hade ju aldrig funnits någon förut..
Nej, jag vet faktisk inte vad jag skall tro den här gången.

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Ja merkelig kan en si det er, det erkjenner jeg også, ikke at en binne med unger kan opptre sånn, det har jo skjedd mange ganger i naturparkene "over there". Og at dette kommer til å skje mange ganger i Norge fremover er jeg ikke i tvil om. Hva er så merkelig med at ville dyr opptrer tammere og tammere, når de vokser opp rundt hushjørnene? Finnes ikke det spor merkelig i mitt hode, jeg lever tett innpå ville dyr. Og vi har jo opplevd selv, og sett reportasjer av rev og elg i stua til folk. Selv har jeg handmatet rev i gårdstunet her, og sett at han var inni gangen og dro meg seg støvler ut.
Det er ikke merkeligere med våre bjørner? Eller?

Det er derfor jeg ikke har noen lit til "ekspertisen", de har sagt så mye som er motbevist gjennom en tjueårsperiode nå, at de ikke lærer?
Og både du og jeg Ellinor, har erfaring fra ettersøk med hjortevilt, og vet at det ikke alltid er lett å finne spor, tegn og så videre. De snakket om at de ikke fant hår.. HÅR oppå der? Det var tørt, sansynligvis en vindtrekk, hårene flyr lett hit og dit, vi snakker jo ikke om dyr som er revet/skadet her. Tørr, hard grunn var det, jeg har gått spor i lange avstander uten å se tydelige tråkk etter dyret jeg leter etter, og da har jeg vært på sporet, og tilfelidgvis kommet i myr, og funnet igjen sporet.
Har man litt erfaring med søk med hund, vet man at tørt og åpent terreng er det vanskeligste for en hund. Vinder som går i virvler uten system og lite vitring. Det er da erfarne og stødige hunder er en velsignelse ;o)

bondekone sa...

Jeg må si at en må la skepsisen gå til gode for disse meneskene.Selv bor jeg nå i et omeråde som vi faktisk oppserverer spor og etc fra bjørn selv om "ekspertene" til tider sier noe annet.
det med ettersøkshund satt jeg å leste en interesang artikel om dette i et svensk jaktblad og der hadde de funnet ut at den hunderqasen som faktisk klarte å følge spor etter bjør lenger en 150m var jemthund, de andre hundene de brukte mistet ofte teften etter 60.100m sto det. Og selv om en hund klarte å spore den enne gangen så behøvde de ikke å klare det neste gang.

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Hei Bondekone :-)

Det er psykikisk utmattende for hunder å spore bjørn, og det kan godt være at jämten er en av de bedre rasene. Selv så tror jeg likevel individ er viktigere enn rase.

bondekone sa...

kan ha mye med psyken til hunden som du sier i forhold til hvordan de klarer jobben