Påsan

I dag har vi vært innom Påsan en tur, siden han blir lengre hjemme alene enn vanlig. Vi sørget for at han fikk røre litt på seg og fylte opp vannskåla, den var ikke tom, men ikke full heller.
Påsan ble laksøybygg i vinter, på februar tror jeg, og han skikket seg vel fra første stund. En stor kjekk og trivelig kar, med ukjente blodslinjer. Det sies at han er 50% rottweiler, og det kan nok stemme, og jeg tror det er noe schæferblod der inne også, det er noe med bevegelser og hale som jeg kjenner igjen, men det blir gjetninger. Uansett er det enda flere raser gjemt i han. :-)

Påsan er lett å like!


Påsan har ekstra klo på bakføttene, og Ellen mente de skulle foreviges:
Mona