søndag 8. juni 2008

Potteplanter i hagen

Jeg rakk å ta noen bilder av mine nyervervelser til hagen før vinden og regnet kom "fort å gæli". Nå er de stuet sammen for ikke å bli ødelagte...




Min "frøken stemor", som var i vinden her, men den er like vill som markjordbærene i bedene, jeg syntes bare den fortjente oppmerksomhet, for den er fin den også !



Søte hvite på rød vegg ved inngangsdøra:



Benkene fra Sør-Beitstad med blomster:



Ved stabbursdøra:



Storkrukka på verandaen:



Bordpynt på verandabordet:



Nærbilde av de rett over her, søte blomster:



Blåkrukkene dukket opp i bursryddingen, og ble pyntet med blå blomster:



Nærbilde av blåblomstene:



Hundene fikk gule blomster :-) :



Nærbilde av de gule:


Dukkestua manglet noe, så jeg kjøpte pynt til den neste dag:

Og fjøsinngangen måtte få sin blomsterpynt den også:



Storkrukka ved innkjørselen:





Så er det sånn da, at man er aldri alene hos oss, og flere lurte på hva mor gikk rundt å fokuserte slik på.


Dråpe ville fotograferes:



Tupsi og Stumpen gav meg en følelse av å bli iaktatt:




Trampe måtte få være med:


Vi har det ganske bra i grunnen, men når jeg holdt på med dette, så tenkte jeg på de "nyoppdagede" indianerstammene i regnskogen mellom Brasil og Peru. De har "spionert" på storsamfunnet noen år, men vil ikke leve som oss, fordi vi ikke ser lykkelige ut! Til ettertanke kanskje?
Jeg mener det. Vi haster oss gjennom dagen, året og livet... Vi er opptatte av materielle ting og fasader. F a s a d e r smak på ordet, det er skremmende hvor dette betyr noe!
Disse indianerstammene lever primitivt, så primitivt at vi egentlig ikke kan forestille oss det, men de definerer seg som lykkelige, tenk på det også!
Hvem er egentlig intelligente av de "siviliserte" og de "primitive"? Det kan kanskje variere mellom individene i begge samfunnene, men jeg tror de "sivilisertes" intellekt er blitt en aldri så liten forbannelse.
Og hva har dette med å ha blomster i hagen å gjøre? Jo, det var den fasaden da... likevel, det skaper harmoni og trivsel i vårt kulturmiljø. Bare man ikke føler press, og dermed stress, og til syvende og sist mister gleden... ;-)
Mona

3 kommentarer:

Marie sa...

Nydelege bilde frå hage og gard!
Tankevekkande det du skriv til slutt. Minner meg om då me var på Grand Canaria då eg var ganske ung. Me var på ei utflukt til ein westernby som blei brukt til filminnspeling. Heile gata var berre flotte fasadar, bakom var det ingenting... Har tenkt på det mange gonger, også når eg viser ting på bloggen min. Det er mykje viktigare korleis ein er som medmenneske enn kva ein har å vise fram. Det må gå an å ha litt av begge deler. Når eg viser bilde frå hagen er det fordi eg elskar blomar og likar å fotografere. Ikkje for å skryte og sånn er det vel for dei fleste, men det er viktig å tenke igjennom :)

Ønsker deg fine dagar der du kan få ha seinka skuldre :)

(((klem)))

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Man kan jo dele det vakre med flere så lenge man faktisk koser seg med det :-)

Klem tilbake

Ellinor sa...

Jag njuter av fina blomsterbilder, jag har mest perenner själv (alltså fleråriga blommor och buskar).
Men jag blir inspirerad av kreativitet:))
Det kanske kommer någon liten ampel även på vår veranda innan sommaren är slut:))
Det var en som sade till mig en gång; om man ser till att ha det trevligt omkring sig, så blir det också trevligare inombords! Nu menar jag inte statusprylar, utan helt enkelt en blomma eller ett nyskurat golv:))

Ha det gott!