Setertur med hest dag 2

Dag to, etter en lang frokost og bare være til, bestemte vi oss for å prøve å ri forbi hytta oppom fossen og inn til Langvatna. Lokalkjente mente det skulle gå bra. Vi pakket litt i salveskene og la i vei på tidlig ettermiddag, når vi trodde småregnet hadde gitt seg.

Over myr og bekker, og over elva på en egnet plass. Men så ble vi i tvil med veien. Det endte med at undertegnede gikk en runde mens de andre ventet med hestene. Jeg har jo tross alt vært der noen få ganger. Men aldri brukt den stien, bare stupbratte, altså raskeste vei til rypa... Jeg fant vel stien og gikk opp det verste, men på toppen var det litt svaberg, og det var også mye stein i stien. Jeg gikk ned og fortalte, og vi droppet det. Hestene hadde allerede vært flinke med både myr, bekker og elva, og med sommersko er ikke svabergene enkle.

Vi red tilbake, men hadde lyst på tur, så da red vi ned til midt på Setervatnet og camperte, kaffebålet var fort i gang:
Hestene var kjempeflinke å stå bundet i noen timer:
Vi hadde selskap, en søye med lam spiste av starret i vatnet, her lammet:

Mamma var ikke langt unna:

Vi fikk tre fisker, men forgraferte de to første, skrytefoto av Norges minste fangst, omtrent dobbelt så stor som en Lypsyl ;-), okei, den tredje var stekefisk, men vi lot alt ligge til reven, det var ikke aktuelt å slippe ut dem siden vatnet er overbefolket av småfisk, til og med de som er så små som den minste her har rogn :

Vi hørte bjeller på lang lei, og så dukket denne rekka opp, de var svært tillitsfulle og stoppet og stakk mulene mot Tupsis mule, hun var litt nysgjerrig hun også, så jeg sto borttil henne:

Og så vandret de videre:

Vi var fornøyde med den lille turen, hestene fikk tross alt prøvd mye i løpet av dagen, og var mentalt slitne, i alle fall Tupsi, som har så mye å lære.

Oppsummert, gå over bekker i myr, en skikkelig utfordring faktisk, hestene føler det ikke trygt. Gå over elva, jeg leide for å gjøre det tryggere for henne, og hun kom tillitsfult etter meg, etter å ha advart meg da :-)

Samme vei tilbake, og så stå bundet til et tre i alle fall tre timer, og alle hestene var tålmodige og greide seg med glans. Bålet var en ikke sak det også. Sauene var jo en atspredelse for dem.

Fornøyde hesteeiere red tilbake og flyttet gjerdetråden fremfor hytta til mere mat. Vi delte trøa denne gangen, for første natta var det en maktkamp på gang. Tupsi er ung, men mentalt sterk, og vil ikke helt akseptere at Dolphen, med sine fjorten og sterke personlighet, tar ledelsen. Ingen farlige sår oppsto, men det var mindre å bekymre seg for med Tupsi bak en tråd for seg selv. De to andre kjenner hverandre godt.

God middag fikset vi oss til kvelds, og hadde en skikkelig artig kveld, man trenger ikke være mange for å le godt ;-)

Dag tre kommer også...

Mona