Brøyte seg veg i hviteste snø...

Nå har undertegnede brøytet gårdsveien, Anders fikk ha fjøset. Har brøytet sporadisk før, med den andre traktoren, nå er det ny, med nye spaker og annen fres... sukk. Men Ellen måtte skysses ned bakken, det hadde blitt tungt å vasse ned i de høye kramme snøskavlene.
Siden jeg fikk en teoretisk briefing angående spaker og div. tidligere en kveld her, uten å ha spurt om det, kunne jeg like gjerne lære det i praksis i stedet for å gå i fjøset, ikke sant? ;-)

I alle fall er det morsommere å brøyte enn å melke kuer, eller? Kanskje ikke, men forandring fryder. :-D

Og så tenkte jeg at det var bedre å brøyte med ekspertise innen rekkevidde de første gangene, enn å bryte seg på tettpakket snøfres selv, hvis så skulle skje, da kunne jeg bare bytte arbeid med en gang... kremt...

Men den tetnet ikke, den bare slukte ikke alt så jeg måtte rygge noen ganger og bruke skuffe, gikk bra det også. Bare det at, etter to timer, så ville jeg inn å ta en pause, altså nå, og når jeg stoppet, fikk jeg høre at det var bedre å kjøre fortere, da sluker den snøen bedre, sånn i 3.gir, enn som jeg, kjørte i 1. gir og tenkte at den fikk mer turtall og bedre tid til å svelge... Man lærer da hele tiden! Og så er det en liten snedig knapp som låser skuffa i flytestilling, så man slipper å lure når man vil skuffe snøen, det fikk jeg også vite etterpå.

Men, ok det også, for mitt hode klarer ikke å ta all knappe/spake info. i ett jafs, bedre med litt og litt, da husker jeg til slutt.

Mona