fredag 18. september 2009

Fra Norrbotten 09 og litt gårdsliv

Har skodd hestene i dag :-) Nå skulle det være i orden en stund igjen. Og så har jeg hatt en tur til Fannrem og Orkanger. Skulle kjøpe fór til kalvene, skal ikke nevne hvor, men etter å ha skrevet under kvitteringen fikk en annen kunde hjelp, så jeg ble alene, jeg ble irritert altså. Gnisset tennene og gikk på lageret. Fant det jeg skulle ha, lempet seks 25 kilos sekker på en trille, trillet ut til bilen, ikke lett det heller når asfalten ikke er like jevn som betonggulvet, måtte rundt en lastebil, og så lempe de seks sekken opp i bilen min. Skal ikke si hva jeg lirte ut av meg, men det var ikke skryt akkurat ;o) Okei, jeg må se positivt på det, holder både mage- og armmuskler ved like på dette viset...
... mangler bare å få vekk det laget som skjuler musklene... sukk...


Har kommet hjem fra årets tur til Norrbotten. Durte oppover på fredag, og rett ut på jakt lørdag morgen. Det var varmt der oppe, og tørt, (noe annet enn her ja... vi får vel snart svømmehud og gjeller), vi jaktet i alle fall morgen og kveld med pause på tidlig ettermiddag. Hundene blir slitne i varmen, og de fant ikke drikke overalt heller!
Okkesom, alle tre jaktdagene ble opplevelser. Husse her vil jo helst ha en bjørnefell, og vi var borti tegn på bjørn alle tre dagene. Ikke dårlig eller? Problemet er å komme nært nok på riktig måte...
Dag en kom Arkus over ferskt rasert jordvepsebol, raserte stubber og lunken bjørneskitt på morgenjaget, men det ble med det.
Dag to hadde en annen hund bjørnelos, men bjørnen stakk.
Dag tre hadde en tredje hund bjørnelos, bjørnen krysset jegerens bakspor så nære at han hørte hunden pese bak bjørnen. Da satt undertegnede i et jakttårn og hørte losen, jeg skjønte det var bjørn, for hundene har litt annen låt i målet sitt ved bjørn, lysere og hissigere mål.
Spennende var det, jeg kunne jo fått sett bamse brakar, redd var jeg aldri, tenkte at jeg tross alt hadde et overtak fra tårnet, det var riktignok ikke så veldig høyt eller solid, men en viss oversikt og fortrinn hadde jeg. En elg passerte tårnet også, hørte dunkende steg og kvister som brakk, men den holdt seg akkurat utenfor synsmuligheter for meg.
Elg ble det likevel, kalver, og det er det beste kjøttet, storoksen gir riktignok trofé for den som vil ha det, men den er ikke den beste middagen ;o)


Begynner å få god oversikt over terrenget, kikker på kart og repiterer, for man vil jo gjerne yte best mulig på selvstendig vis ;o) Holde formen er også et must, man vil jo ikke sinke mannfolka, kremt... det går for så vidt bra enda.


Vi hadde nydelig og avkoplende dager, og takker vertsskapet for gjestfriheten, og jaktlaget for at vi blir så godt mottatt!



Kyrne er satt inn for vinteren, bare åringskvigene er ute enda, og hestene. I går kom de siste som skal kalve på fjøset, de har ventet på å få komme inn, de har vært mange ganger opp til fjøset her og stått å trykket. Åringene flyttet vi fra beite oppå gjerdet og ned til beite nedenfor husene her, ved hestene. Det gikk ganske bra, men en ekstrarunde måtte dem ta først, de trimmer folka sine...

Og i kveld er det tid for basar i grendahuset. Har kjøpt gevinster som skal pakkes inn nå.


Mona

3 kommentarer:

Trultemor sa...

Blir ikke noe slappfiskmuskler på deg ,nei;)
Hva? Er det vinter allerede? Det er jo nettopp blitt høst!
Ha en fin helg fortsatt!

Per-Kaare Holdal sa...

Det forteller meg at bjørnejakta er er som ventet både krevende og en tålmodighetsprøve....men neste gang.

Satser på en flott kommende måned!

GÅRDSLIVBLOGG sa...

Trultemor: Det er vel ikke vinter kanskje, men her har det øst ned med nesten vannrett nedslag, og da har man litt vondt av kyrne med store jur, og de som snart skal kalve. Spesielt lite morsomt å tenke på at en fra før av våt og svak nyfødt en skal møte dette været. Så derfor er de satt inn. Men helga var nydelig nå, endelig :-)
Per-Kaare: Bjørnejakta er vel ikke det enkleste nei, men veldig spennende. Håper dere får en fin jakthøst! :-)